NO

🤔 Glede, lykke, helse: 1. Indre fred. 2. Å få tilfredsstillelse av å hjelpe og være en støtte for Andre. Relasjoner. 12R.tv❌✅ Jeg ønsker Deg, Meg selv og Andre at hver av Oss på slutten av neste år kunne si: “2022 var det beste året i mitt liv 🙂👍”. Marcin Ellwart

Lykke

følelse, medgang eller skjebne

Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.

FNs «Indeks for menneskelig utvikling» brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt for å måle velstand og velferd i ulike land. Disse indikatorene kan også tolkes som et uttrykk for å måle lykke. Lykke vil i denne sammenhengen være avhengig av helse, trygghet, opplevd egenverd, familietilknytning, graden av skjevfordeling i et samfunn og en rekke andre faktorer.

Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse, lyst og kjærlighet, tilhørighet og identitet, anerkjennelse, bekreftelse, trygghet, takknemlighet og mestring. Opplevelse av meningsfullhet, særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro, kan også gi en følelse av en lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikk, kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.

Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet. Faktorer som trygghet og likeverd, men også muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse, er derfor viktige for et velfungerende samfunn.

En opplevelse av velvære, glede og ro kan også oppnås gjennom bruk av kjemiske rusmidler. En slik lykkefølelse er imidlertid forbigående og kan ha negative sosiale, psykologiske og økonomiske bivirkninger.

Wikipedia.org:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lykke

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide er den mest kjente teorien blant behovsteoriene, utviklet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. Den søker å finne frem til grunnleggende behov som kan forklare vår atferd og motivasjon.

Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Maslow oppfattet de tre nederste nivåene som såkalte mangelbehov som oppstår når organismen mangler noe. Disse manglene eller behov virker som drivkrefter for prosesser som foregår inntil behovet er dekket. Disse behov kalles også for homøostatiske ettersom de oppstår når personens homøostase/likevekt er forstyrret, og forsvinner når likevekten er gjenopprettet. De to øverste nivåene anså Maslow for å være fylt med vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes og på den måte står de i motsetning til de to øverste behovsplan som ikke kan mettes. Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at behovene for selvhevdelse og for selvrealisering trår i bakgrunnen hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket. Derimot er det første trinnet i vekstprosessen å utvikle god selvrespekt og få anerkjennelse fra andre. Prestisje og suksess er sentrale behov i vekstmotivene.

Fysiologiske behov

Det nederste nivået i behovspyramiden er de viktigste behovene som vann, mat og husly, men også behov for søvn, fysisk bevegelse og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer). Det er kort og godt behovet for opprettholdelse og forsvaret av det fysiske legemet. Først når disse behovene er dekket melder behovene på det neste planet seg. Hvis man er svært sulten eller tørst tenker man ikke på noe annet, og man er heller ikke motivert for å få tilfredsstilt andre behov.

Trygghet

Det neste nivå rommer de sikkerhetsmessige og følelsesmessige nødvendigheter som sikkerhet, opplevelse av trygghet, beskyttelse, stabilitet og orden. Først når behovene på første og andre plan er tilfredsstilt kan man interessere seg for de på neste plan.

Sosiale behov

Her finner man de sosiale behov for fellesskap, kjærlighet, vennskap, for å kunne høre til eller ha et forhold til enkeltpersoner eller grupper. Det er også spørsmålet om å føle seg akseptert av både sine nære omgivelser, familie, naboer og arbeidskolleger, men også som borger i samfunnet. Og som individ i sin egen spirituelle eksistens.

Respekt og anseelse

På dette nivået dreier behovene for aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet. Disse behovene blir først påtrengende når behovene på de tre lavere nivåene er tilfredsstilt. Dette nivået har stor betydning for næringslivet. Å gi arbeidere anerkjennelse for sitt arbeid, særlig når det er utenfor sine formelle plikter, er enkel, men svært effektiv psykologi.

Behov for selvrealisering

På det øverste nivået har man krefter til å få dekket behovene for å virkeliggjøre sine mål, å realisere medfødte eller senere ervervede evner, å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer. De som har fått dekket behovene på de fire forgående nivåer er mennesker med skapende arbeid som søker utfordringer og har trang for å utvikle og bruke sine evner.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide

Helse

Helse er et kulturelt betinget begrep som varierer med kultur, oppfatninger og historie. Medisinsk kan helse defineres som organismens evne til å effektivt svare på stressfaktorer og effektivt restituere og vedlikeholde en likevektsbalanse,[1] eller som «evna til å leve med krava til kvardagen».[2]

Skade- og sykdomsforebyggelse er viktig for et godt liv og god helse. En form for forebygging er gode vaner, som oftest blir utført automatisk uten at personen er spesielt oppmerksom på det. Eksempler på gode helsevaner er å bruke bilbelte, spise regelmessig og mosjonere litt hver dag.

Den biomedisinske definisjonen av helse er fravær av sykdom.[3] Definisjonen har blant annet blitt kritisert for å være for snever og for å ha for mye fokus på fysiske funksjoner. Som en reaksjon mot denne lagde Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1948 denne definisjonen av helse: en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Innvendinger mot denne er at den har gjort sykdomsbegrepet vanskelig å avgrense, og at den er et eksempel på et uoppnåelig ideal.[4] I 1970 lanserte WHO en ny definisjon av helse, som evnen til å kunne leve et økonomisk og sosialt produktivt liv. Denne definisjonen har ikke fått gjennomslag.[5]

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Helse

Uavhengighet

Uavhengighet betyr selvstendighet; selververving, og kan benyttes om fysiske og juridiske personer. Det er også forskjellige grader av uavhengighet. Norge betrakter på mange måter sin parlamentariske uavhengighet fra Sverige ved grunnlovsvedtaket i 1814, mens uavhengighetserklæringen i 1905 knapt feires.

Mindre land som Monaco, Andorra og San Marino er formelt sett uavhengige, men reelt sett er Monaco på mange måter en del av Frankrike; på samme måte som Andorra; mens San Marino er en integrert del av Italia.

Landene i Den europeiske union betraktes som uavhengige, selv om de reelt sett har overgitt en stor del av sin selvstendighet til myndighetene i Brussel. Norge betraktes å være uavhengig av EU, men er reelt sett er også underlagt mange av de lover og regler som gjelder i EU, selv om Norge ikke er medlem av unionen. Årsaken er at Norge er tilsluttet EØS-avtalen.

Det finnes også eksempler på at områder som formelt sett er biland i realiteten er å betrakte som uavhengige land, f.eks. Hongkong, Macao og Bermuda.

En fysisk person kan være uavhengig for eksempel sine foreldre eller ektefelle, hvis han eller hun selv kan greie seg økonomisk på egen hånd. Dette forutsetter at han har egen inntekt, husvære og på annen måte greier seg på egen hånd.

Politisk sett kan en representant være uavhengig av partiene, dvs. stemme ut fra egen overbevisning. Dette skjer oftest i kommunepolitikken, men kan også oppstå i Stortinget ved utmeldelse eller frastøting fra politiske partier.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Uavhengighet

Norsk

nordisk språk

Norsk er et nordisk språk som er offisielt språk i Norge og morsmål til rundt 90 % av befolkningen (i 2012 morsmål til omtrent 4 320 000 personer). Det snakkes også av over 50 000 norsk-amerikanere i USA, spesielt i Midtvesten. Norsk, svensk og dansk utgjør sammen de fastlandsnordiske språkene, et kontinuum av mer eller mindre innbyrdes forståelige dialekter i Skandinavia. Norsk kan føres tilbake til de vestnordiske dialektene av norrønt, som også islandsk og færøysk har utgått fra, men avstanden til disse øynordiske språkene er i dag langt større enn avstanden til de østnordiske språkene dansk og svensk. Det er vanskelig å avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent språklige kriterier; i praksis kan moderne norsk sies å være de skandinaviske dialekter og standardspråk som har geografisk tilknytning til Norge.

Norsk rettskrivning ble fra senmiddelalderen delvis erstattet av dansk skriftspråk. Sent på 1800-tallet oppstod landsmål, senere nynorsk, som et alternativt skriftspråk basert på flere norske dialekter. Dette gav støtet til den norske språkstriden, en langvarig strid mellom tilhengere av de ulike målformene og rettskrivningene. Rundt 85–90 prosent bruker i dag bokmål som sitt viktigste skriftspråk, mens resten bruker nynorsk. I 2019 hadde 87 % av elevene i grunnskolen bokmål som målform.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Norsk